Innledning
Mange startups snubler i de samme fellene når de lager sin første MVP. I iveren etter å realisere en idé ser vi gang på gang at gründere går på klassiske smeller som forsinker lansering eller sprenger budsjett. Som MVP-utvikler har jeg selv sett eksempler der et prosjekt anslås til 6 måneder og 500 000 kr, men ender opp med 9 måneder og 800 000 kr – og fortsatt ingen lansering. Det er nettopp derfor vi har laget en komplett guide til MVP-utvikling som viser hvordan du kan lansere på bare 14 dager. Å gjøre alle feilene selv blir fort kostbart. Heldigvis kan du spare både tid og penger ved å lære av andres erfaringer. Her gjennomgår vi de 10 vanligste feilene gründere gjør med sine MVP-prosjekter – og viktigst av alt, hvordan du kan unngå dem.
Feil 1: For stort omfang
En Minimum Viable Product skal være nettopp minimum – men altfor mange prøver å pakke inn altfor mange funksjoner i første versjon. Jeg møter ofte gründere som tror MVP-en må gjøre "alt det endelige produktet skal gjøre, bare litt mindre." Resultatet? Man bruker måneder (eller år) på å bygge et monster av en førsteversjon som kanskje ikke engang løser riktig problem.
Jeg har sett startups bruke hele budsjettet på en funksjonsrik MVP som ingen egentlig ville bruke. Å overøse MVP-en med funksjoner betyr også økt kompleksitet: mer kode, flere potensielle feil, og en uklar brukeropplevelse. Brukerne kan bli forvirret over hva appen faktisk skal gjøre når den prøver å gjøre for mye på en gang. Dessuten blir det vanskeligere å få meningsfulle tilbakemeldinger – signalene drukner i støyen av for mange halvferdige features.
Hvordan unngå det: Vær brutal i prioriteringen. Spør deg selv: "Hvilken én ting må produktet mitt gjøre for at brukerne skal få verdi?" Start med kjernefunksjonen som løser hovedproblemet, og la alt annet vente. For en dypere guide om hvordan definere riktig omfang, les vår guide til MVP scope-definisjon. Ved å fokusere på 1–3 essensielle funksjoner får du raskere produktet ut på markedet, bruker mindre ressurser og kan enklere gjøre endringer senere. Kort sagt: Bygg en MVP, ikke en fullversjon. Du kan alltid legge til flere funksjoner etter hvert som du har bevist at folk faktisk vil ha det du lager.
Feil 2: Uklar problemstilling
Å bygge et produkt uten tydelig å definere hvilket problem det løser, er som å legge ut på tur uten kart. Det kan føles fristende å "bare starte å kode" på en god idé, men hopper du over problemanalysen skyter du i blinde. Problemet må komme først, løsningen etterpå – ikke omvendt.
Hvis du i realiteten finner opp et problem som ingen bryr seg nok om, risikerer du å bruke masse tid og penger på noe helt unyttig. En erfaren entreprenør beskriver det som skjebnesvangert å starte utvikling uten å ha bevist at problemet faktisk eksisterer og er verdt å løse.
Så hva bør du gjøre? Før du skriver en eneste kodelinje, valider problemet grundig. Snakk med målgruppen din og forstå deres smertepunkter. Hvilket konkret behov skal produktet dekke, og hvem er de typiske brukerne? Det holder ikke at idéen høres genial ut i dine egne øyne eller at venner og familie sier "så smart" – du må ut og få ekte tilbakemeldinger fra folk som kjenner problemet på kroppen.
Mange gründere forelsker seg så i sin egen idé at de skipper denne grunnleggende steget. Det er en tabbe. Din mening betyr nemlig ikke så mye som du tror, dersom den ikke samsvarer med virkeligheten hos brukerne.
Gjør også markedsundersøkelser: Finn ut om det finnes nok mennesker med dette problemet (markedets størrelse), og om problemet er påkostende nok til at de vil betale for en løsning. Ifølge CB Insights feiler ca. 42 % av startups fordi det ikke fantes et reelt marked behov – et tydelig tegn på at man ikke klargjorde problemstillingen og markedsbehovet godt nok.
Sett av tid til å undersøke konkurrenter: Hvordan løser folk problemet i dag? Kanskje finnes det allerede løsninger som feiler på enkelte punkter – det er en mulighet for deg til å gjøre det bedre. Alt dette er en del av å validere problemet og konseptet før du bygger.
Som et råd fra erfarne gründere: Hopp aldri rett til løsningen uten å være sikker på problemet. Det kan spare deg fra den brutale oppdagelsen av at du har bygget noe ingen egentlig trenger.
Feil 3: Ignorerer brukerne
En MVPs største verdi er at den lar deg teste ideen på ekte brukere tidlig. Likevel ser vi at mange gründere enten utvikler i vakuum uten brukerinnsikt, eller lanserer en MVP og så ignorerer tilbakemeldingene. Begge deler er oppskriften på et produkt ingen egentlig trenger.
Husk: du bygger ikke MVP-en for deg selv eller investorene – du bygger den for brukerne. Manglende brukerfeedback underveis er derfor en alvorlig feil. Allerede før og under utviklingen bør du involvere beta-testere eller i det minste kjøre intervjuer og brukertester med representanter for målgruppen.
Hvis du utelater dette, risikerer du å ende opp med en løsning som bommer på målskiven. Et klassisk tilfelle er de som låser seg inne i kodekjelleren i måneder, lanserer stolt – og så blir møtt med kollektiv gjesping fra publikum. Kanskje fordi problemet ble misforstått (jf. Feil 2), eller fordi løsningen ikke treffer brukernes preferanser. Slikt kunne vært oppdaget og justert tidlig med jevnlige feedback-looper.
Til og med etter lansering av MVP-en må jobben fortsette: Samle inn data og lytte aktivt til hvordan de første brukerne responderer. Overraskende nok er det mange som ikke gjør dette i MVP-fasen. Ofte har man blitt så forelsket i idéen sin at man kun leter etter bekreftelser, eller man feier kritiske tilbakemeldinger under teppet.
Ikke fall i den fellen. Sørg for å ha et system for å samle inn og analysere tilbakemeldinger (for eksempel spørreskjema, brukerintervjuer, analyser av brukeradferd). Gå gjennom hva folk sier, se etter gjentagende mønstre, og vær villig til å justere kursen ut ifra funnene. Hvis alle brukerne snakker varmt om funksjon A men klager på B, så er det en tydelig pekepinn. Prioriter innsiktene – ikke all feedback er like viktig, men summen av tilbakemeldingene dine er gull verdt.
Pro tip: Ikke la stoltheten komme i veien. Din mamma eller bestevenn synes kanskje alt du lager er genialt, men deres ros hjelper lite om de ikke tilhører målgruppen. Søk feedback fra de som faktisk skal bruke produktet, og vær forberedt på ærlige tilbakemeldinger – det er nettopp derfor du lager en MVP.
Ved å involvere brukerne fra dag én unngår du å bygge i feil retning. MVP står for Minimum Viable Product, men like viktig er det å lage et Most Valuable Product for brukerne. Du vil heller justere kursen nå, enn å kjøre full fart mot feil målstreken.
Feil 4: Ingen markedsføringsplan
"Bygg det, så kommer de" har vært et slags naivt mantra i mange år – men i virkeligheten er "build it and they will come" en løgn i startup-verden. Selv ikke den beste appen selger seg selv hvis ingen vet at den finnes. Altfor ofte ser man MVP-team fokusere 110% på produktet og 0% på go-to-market. Resultatet blir en flott MVP som lanseres ut i tomme intet.
Ingen brukere dukker opp på magisk vis, for de hørte jo aldri om deg. En god MVP uten en plan for markedsføring er som å åpne en butikk langt inne i skogen: Uansett hvor bra varene er, får du ingen kunder om de ikke vet at butikken eksisterer.
Faktisk viser erfaring at det som oftest er god markedsføring og distribusjon – ikke nødvendigvis det aller beste produktet – som vinner kampen om brukerne. Airbnb er et kjent eksempel: de hadde et genialt produkt, men slet i starten helt til de knakk koden på hvordan nå ut til brukerne sine. Det var først da de fant en smart måte å skaffe kunder (blant annet gjennom Craigslist) at veksten tok av.
Så hva bør du gjøre? Allerede mens MVP-en utvikles, bør du tenke på hvem som skal bruke den og hvordan de skal få høre om den. Lag en enkel markedsføringsstrategi for MVP-lanseringen din. Det trenger ikke være dyrt eller komplisert: Kanskje handler det om å engasjere deg i relevante fora og Facebook-grupper, bygge en e-postliste av interesserte, eller dele innhold på LinkedIn om problemområdet du løser.
Poenget er at du ikke vil stå på lanseringsdagen og lure på hvor alle brukerne er. Bygger du opp litt blest i forkant, slipper du å "starte fra null" den dagen appen går live.
Her er noen grunnleggende tips for MVP-markedsføring:
Identifiser kanaler tidlig: Finn ut hvor målgruppen din "henger". Er det på Instagram, LinkedIn, niche-fora eller via Google-søk? Begynn å være tilstede der i god tid før lansering.
Etabler en interesse-liste: Samle e-poster eller følgere av folk som viser interesse for problemet du løser. Da har du et publikum å fortelle om lanseringen til.
Snakk om problemet, ikke bare produktet: Del innsikt, artikler (f.eks. på en blogg – ja, start gjerne bloggen før produktet er lansert) og tips relatert til smertepunktet du adresserer. Bygg deg cred som en som forstår problemet. Da vil potensielle kunder også lytte når du om litt kommer med en løsning.
Kort fortalt: En MVP har ingen verdi hvis ingen bruker den. Markedsføringsplanen trenger ikke å være avansert, men du må ha en. Legg fra deg "kommersielle fordommer" om at marketing er noe man gjør etter at produktet er ferdig – sannheten er at produkt og markedsføring må gå hånd i hånd fra dag én. Et godt produkt med god markedsføring vil som regel vinne over et fantastisk produkt med middelmådig markedsføring.
Feil 5: Dårlig prioritering av funksjoner
Å prioritere feil blant funksjonene sine er en sleip felle som kan forsinke prosjektet kraftig. Noen team erklærer alt som "viktig", med det resultat at ingenting blir ferdig i tide. Hvis alt er topp-prioritet, har man i praksis ingen prioritering.
Dette henger ofte sammen med Feil 1 (for stort omfang) – man forsøker å ta med for mye – men selv innenfor et gitt omfang kan man rote det til ved ikke å skille mellom "must-have" og "nice-to-have". Tenk på funksjonaliteten i MVP-en som en to-do-liste der kun de øverste punktene virkelig må gjøres nå.
Har du 10 punkter, så er det garantert slik at enkelte av dem er mer kritiske enn andre for at produktet skal ha verdi. Utfordringen er at mange gründere elsker alle ideene sine like mye, og synes det er smertefullt å skyve noe til side. Resultatet blir lett at man prøver å gjøre alt samtidig – en sikker oppskrift på forsinkelser og kaos.
For å unngå dårlig prioritering, gjør følgende: List opp alle funksjoner og ideer du har, og sorter dem etter viktighet. Vær dønn ærlig: Hvilke 1–2 funksjoner utgjør ryggraden i produktet ditt? Hva er absolutt minimum brukerne trenger for at løsningen skal gi mening? Disse er "må-ha". Alt annet – selv om det er aldri så kult – hører hjemme på "senere"-listen når du planlegger MVP.
Husk også at funksjoner som virker "små" kan ta uforholdsmessig mye tid. Et tips kan være å merke hver idé med både nytteverdi for bruker og estimat for utviklingstid, og så velge de med høy nytte og lav kompleksitet først.
En metodikk som kan hjelpe er MoSCoW-prioritering (Must, Should, Could, Won't). Tving deg selv til å plassere hver funksjon i én av disse kategoriene. "Must" er ting uten hvilke produktet ikke fungerer overhodet. "Should" er svært viktige, men kanskje ikke blokkerende for en MVP. "Could" er fint å ha, men kan vente. "Won't" er alt du aktivt bestemmer deg for ikke å ha med nå. Dersom du ender opp med mer enn en håndfull "Must", har du trolig vært for snill – trim listen til et lean MVP-scope.
Fordelen med streng prioritering er ikke bare at du kommer i mål raskere, men også at du sparker i gang læringen tidligere. Hver ekstra funksjon du utsetter til senere, er en uke mindre med utvikling – og en uke tidligere du kan få ekte tilbakemeldinger. Dessuten vil overflødige funksjoner forsinke lanseringen og øke kostnadene uproporsjonalt.
Det er mye bedre å lansere en slank app om 4 uker enn en stappfull app om 8 uker – for i mellomtiden kan konkurrenter dukke opp, eller du kan lære noe som endrer retningen uansett.
Oppsummert: Identifiser essensen i produktet ditt og lever den først. Alt annet er bonus. Da unngår du også at must-have-funksjonene drukner i alt dilldallet som "også hadde vært kult". Brukerne bryr seg om at hovedfunksjonen funker og løser problemet – ikke om du har 10 ekstra knapper som gjør litt forskjellig halvnyttig.
Feil 6: Feil teknologivalg
Valg av teknologi og plattform kan gjøre eller ødelegge MVP-prosjektet ditt. Her er det lett å gå seg vill i to retninger: Enten velger man et kjent verktøy bare fordi man kan det, uten å vurdere om det passer behovet – eller så blir man blendet av hypet, ny teknologi som egentlig er overkill for en MVP. Begge deler kan gi deg store problemer senere.
Et klassisk scenario er gründeren som bare kjenner én teknologi (f.eks. en som er ekspert på et bestemt rammeverk), og som dermed ser alle problemer som en spiker fordi hen selv holder en hammer. Resultatet blir at man kaster seg inn i en teknisk løsning som kanskje ikke var riktig for produktet – og litt nedi løypa innser man at man må begynne helt på nytt, med store tap av tid og penger.
Jeg har møtt startups som bygde hele MVP-en som en hybrid-app (web-app i appklient) fordi det var den kompetansen de hadde, bare for å oppdage at appen fikk dårlig ytelse og måtte bygges på nytt som native senere. Feil valg tidlig kan begrense deg i fremtiden, advarer erfarne rådgivere – noen teknologiske veivalg er ufarlige, men andre bør tenkes grundig gjennom.
På den andre siden har vi de som vil bruke det aller nyeste og "kuleste" rammeverket sprøytet med AI og blockchain, for da høres det imponerende ut. Problemet er at toppmoderne tech ofte er umodent, dårlig dokumentert og få kan det. Som en MVP-ekspert sier: MVP-en din trenger ikke bygges med banebrytende teknologi som kun tre utviklere i verden forstår. Den bør bygges med noe pålitelig, velprøvd og tilgjengelig.
Jeg har selv sett eksempler der et team insisterte på å bruke et helt nytt rammeverk ingen kjente ordentlig, og da feil oppsto var det omtrent ingen hjelp å få på nettet – fordi få hadde gått løypa før.
For å unngå feil teknologivalg, vurder disse rådene:
Bruk "kjedelig" tech som funker: Det beste valget for en MVP er ofte den litt kjedelige løsningen – det teamet ditt kan ut og inn, som har godt community, og som dekker behovene nå uten å koste skjorta. Du kan eksperimentere med fancy tech i versjon 2.0 etter at du har brukere og inntekter.
Tenk på skalerbarhet, men ikke overdriv: MVP-en skal kunne vokse, ja, men du trenger ikke bygge enterprise-arkitektur for 10 millioner brukere på dag 1. Sørg for at stacken kan utvides, men hold den enkel. Ikke bygg tung kode "for sikkerhets skyld" hvis det ikke trengs nå. Samtidig: unngå løsninger som garantert må kastes hvis du lykkes. For eksempel kan no-code-plattformer være supert for rask prototyping, men vær klar over begrensningene – du vil ikke ende med et "engangsprodukt" som må lages helt på nytt når du skal videre.
Ikke lås deg unødig: Unngå teknologi som gjør deg avhengig av spesielle leverandører eller svært nisjepreget kompetanse, med mindre det er avgjørende. Du vil ha fleksibilitet til å bytte ut deler senere uten totalrenovering.
Til syvende og sist handler det om rett verktøy til rett jobb. Spør gjerne om råd fra erfarne utviklere eller arkitekter som ikke er følelsesmessig investert i én bestemt tech. Det kan hende den kjappeste veien til en velfungerende MVP er å bruke et rammeverk som kanskje ikke er "sexy", men som får jobben gjort på halve tiden.
Feil 7: Ingen testing
"Det er jo bare en MVP, vi trenger ikke teste så nøye," sa ingen erfarne utviklere noensinne. Selv om en MVP er en enklere versjon av produktet, må den fungere skikkelig. Lanserer du en halvkokt og buggy MVP, risikerer du å gi brukerne en dårlig førsteopplevelse – og du får kanskje ikke en ny sjanse hos dem.
Husk at dagens brukere har skyhøye forventninger selv til beta-produkter. De vet kanskje at det er en MVP, men de vil ikke tolerere en app som krasjer eller føles uferdig. En dårlig førsteversjon kan drepe entusiasmen hos de aller første brukerne dine, akkurat dem du er avhengig av for videre vekst.
Dessverre slurver mange med testing fordi de har det travelt mot lansering. Dette er forståelig – du vil jo ut i markedet raskt – men dropp aldri testfasen. Det betyr to ting:
For det første, teknisk testing (QA). Sjekk at alle kjernefunksjoner virker som de skal, at det ikke er åpenbare feil, og at appen tåler basisbelastning.
For det andre, brukertesting. La noen faktiske mennesker prøve MVP-en før du slipper den helt løs. Det kan være venner i målgruppen, kolleger, eller en liten gruppe beta-brukere. Se hvor de trykker, om noe er forvirrende, og om de støter på feil.
Ingen forventer at MVP-en din er perfekt – men det må ikke være flaut dårlig heller. Som en ekspert uttrykker det: "Minimum Viable Product har ordet 'minimum', men ikke tolke det for bokstavelig – du har ikke grønt lys til å slippe noe uferdig bare fordi det er en MVP".
Selv med begrenset funksjonalitet må løsningen løse brukerens problem og fremstå pålitelig. Lav kvalitet er ikke akseptabelt; gjennomfør flere runder med testing og polering av det du har bygget, heller enn å inkludere mest mulig funksjonalitet uten tid til kvalitetssikring.
Husk også at mange MVP-er er brukernes aller første møte med deg som selskap. En buggy opplevelse kan skade omdømmet ditt. Brukerne bryr seg ikke om at "dette bare er første versjon" – de bruker tiden sin på produktet ditt og forventer at det i det minste fungerer rimelig glatt.
Så før lansering, spør deg selv: "Bringer denne MVP-en nok verdi til at brukerne ikke blir skuffet?" Hvis svaret er tvilsomt, ta en ekstra runde med feilretting og justering.
En smart mellomløsning er å lage en klikkbar prototype før selve lanseringen. Det kan avdekke åpenbare UX-problemer tidlig. Men ikke tro at en prototype erstatter testing av den ekte varen – prototypen gir innsikt, mens MVP-testing sikrer at det du leverer faktisk virker.
Kort sagt: Test, test og test igjen. Det er mye bedre at du finner feilen før brukeren gjør det.
Feil 8: Over- eller underbudjettering
Budsjett er kjedelig, tenker du kanskje – men feilvurdering av budsjettet kan velte hele lasset. Det finnes to hovedfallgruver her: Enten bruker man opp alt for mye penger for fort (overbudjettering), eller så setter man urealistisk lavt budsjett og ender opp med et skrapet prosjekt der kvaliteten lider (underbudjettering). Begge deler er farlig.
Overbudjettering i MVP-sammenheng handler ofte om at man investerer tungt som om man skulle bygge fullversjonen, eller sløser på feil ting. Kanskje ansetter man et stort team internt fra dag én, leier dyre konsulenter unødvendig, eller insisterer på gullkantede løsninger overalt. Resultatet? Pengene renner ut lenge før man når målet.
Om du bruker for mye av budsjettet fra start, risikerer du å gå tom akkurat idet du skal til å videreutvikle eller markedsføre etter MVP-lansering. Du må altså planlegge slik at du ikke står uten penger når produktet skal ut i verden.
Underbudjettering på sin side skjer ofte når gründere undervurderer hvor mye tid og ressurser selv en MVP trenger. Jeg har hørt utsagn som "Dette fikser vi vel på et par uker for noen tusenlapper?". Nei – realiteten er gjerne måneder og betydelig høyere kostnader.
En MVP-ekspert forteller at han har mistet tellingen på hvor mange ganger han har møtt gründere som er overbevist om at alt skal gå på "et par uker" og "kanskje noen få tusen dollar", bare for å få seg en kraftig overraskelse senere. Underbudjettering fører til at man enten må kutte så mye hjørner at produktet blir dårlig, eller at prosjektet stopper opp halvveis fordi pengene tok slutt.
Hvordan unngå disse budsjettfellene?
Først og fremst: Lag et realistisk budsjettoverslag. Få gjerne hjelp av noen med erfaring til å estimere både tid og kostnader. For en detaljert oversikt over MVP-kostnader, sjekk vår guide til kostnadene ved å bygge en MVP. Inkluder alt av vesentlige utgifter – ikke glem ting som serverkostnader, eventuelle lisenskostnader, app-store gebyrer, markedsføring osv. (Mange undervurderer slike "småposter" som til sammen kan bli betydelige.)
Deretter, prioriter pengene på de riktige tingene. En måte å beskytte budsjettet på er å begrense pengebruken på ikke-essensielle ting. For eksempel: Kanskje trenger du ikke ansette et helt in-house team med en gang; vurdér om en erfaren ekstern partner kan levere billigere og kjappere. Eller, i stedet for å kjøpe det dyreste designbyrået til branding før du har et produkt, fokuser på funksjonalitet først. Tenk "lean" også med økonomien.
Samtidig, vær forsiktig med å kutte så mye kostnader at kvaliteten ryker – det er en balansegang. Du må investere nok til at MVP-en faktisk blir bra og gir verdi.
Et smart triks er å legge inn en buffer i budsjettet – en liten nødkasse. Noe uforutsett skjer alltid. Ved å ha litt penger i bakhånd, har du råd til en ekstra iterasjon, en ekstrarunde testing eller litt mer markedsføring dersom det trengs. Hvis alt går strålende og du ikke trenger bufferen, fantastisk – men hvis ikke, kan den redde deg fra å stå fast.
Til syvende og sist: se på MVP-budsjettet som en runway, slik som et fly har rullebane. Du må ha nok fart (penger) til å lette, men ikke bruke hele rullebanen før du faktisk er i luften. Planlegg for hele løpet – fra startstrekk til opp i luften og litt til. Da unngår du både å gå tom for drivstoff og å overlesse flyet med unødvendig vekt.
Feil 9: Feil team eller partner
Hvem som bygger MVP-en din kan være like avgjørende som hva som bygges. Her er det to typiske feil: Enten setter man sammen et internt team som ikke har riktig kompetanse til jobben, eller man hyrer en ekstern utviklingspartner som ikke leverer varene. Begge deler kan resultere i forsinkelser, høyere kostnader og et dårligere produkt enn nødvendig.
Ikke alle gründere har et tech-team i ryggen, og mange må ut og finne folk til å utvikle MVP-en. Feilen en del gjør da, er å velge feil folk – for eksempel teammedlemmer eller freelancere som er billige, men som mangler erfaringen som trengs for å navigere alle utfordringene i en startup-MVP.
Som et råd fra erfarne teknologigründere: De vanligste tekniske feilene som får en startup til å feile kan unngås ved å velge erfarne samarbeidspartnere fra start. Valg av teknologi, arkitektur og plattform krever kompetanse. Du vil ha noen på laget som "har vært ute en vinternatt før" og laget lignende løsninger tidligere. Med andre ord, folk som vet hva som funker og ikke fordi de har gjort feilene før – slik at du slipper å gjøre dem nå.
Jeg har selv sett prosjekter der en uerfaren utvikler (eller et helt junior-team) endte opp med en kodebase full av feil og dårlig struktur. Resultatet? MVP-en måtte i praksis kastes og bygges på nytt av noen andre, med ditto tap av tid og penger.
En kilde beskriver det slik: Lavkvalitets utførelse i MVP-fasen er rett og slett ikke akseptabelt, og det blir et problem hvis amatører bygger førsteversjonen. Dette høres kanskje brutalt ut, men poenget er: Har du ikke selv teknisk kompetanse, invester i noen som har det.
Når det gjelder eksterne partnere (konsulentselskaper, byråer, outsourcede team osv.), gjør research! Les gjerne vår guide om hvordan ansette dedikerte utviklere for MVP-prosjekter for mer detaljert råd. Feilen her kan være å gå for første og billigste tilbud, som så viser seg å levere skranglete arbeid, forsvinne halvveis, eller ikke forstå produktvisjonen din.
En god partner forstår startup-mentaliteten: de kan jobbe raskt, tilpasse seg endringer og kommer kanskje med egne forslag til forbedringer underveis. For eksempel finnes det egne MVP-byråer som spesialiserer seg på å bygge slanke førstegenerasjonsprodukter. Slike kan være en gullgruve fordi de har gjort mange MVP-er før, og vet hvordan kutte hjørner smart, hvor det lønner seg å investere tid, osv. Da får du et erfarent team som kan ta deg gjennom hele prosessen fra idé til lansering.
Uansett om du går for interne folk eller ekstern partner: sjekk referanser. Se på tidligere arbeid de har gjort (har de bygget lignende apper før?). Ta gjerne en prat om tilnærming: Hvis de virker mer opptatt av å fakturere timer enn å få ut et bra produkt kjapt, er det et rødt flagg. En god teknologipartner vil være like investert i ideen din som deg, og gi deg ærlige innspill – ikke bare jatte med for så å levere noe middelmådig.
Til syvende og sist er teamet bak MVP-en selve motoren som skal få den fra idé til virkelighet. En dårlig motor hakker og stopper opp; en god motor gir deg fart og trygghet. Invester tiden i å finne de riktige menneskene å ha med på laget, enten det er ansatte, medgründere eller innleide eksperter. Feil folk kan bety måneder i feil retning, mens riktige folk ofte kan levere mer på to uker enn et halvdårlig team klarer på to måneder.
🚀 Interntips: I MVPEXpert er vi stolte av å ha hjulpet mange startups fra idé til lansering nettopp fordi vi har "vært ute en vinternatt før." Sjekk gjerne ut vår portefølje for eksempler på prosjekter vi har levert. Poenget uansett: Omgi deg med folk som kan det de driver med.
Feil 10: Gir opp for tidlig
Mange gründere forventer (eller i det minste håper) at MVP-en skal "ta av" umiddelbart – gjerne at tusenvis av brukere strømmer til på få dager, eller at investorer står i kø etter lansering. Når det ikke skjer, kommer skuffelsen snikende. Kanskje MVP-en fikk lunken mottakelse, kanskje veksten går tregere enn drømt om. Feilen noen gjør da, er å miste motet og gi opp for tidlig.
Men det er nå det virkelige arbeidet starter.
Husk at en MVP ikke er målstreken – det er startskuddet i et lengre løp. Hele hensikten var jo å teste vannet og lære. Hvis responsen ikke var overveldende, betyr ikke det at ideen er verdiløs. Det betyr at du har uvurderlig innsikt i hva som ikke funker, og kan justere deretter.
Faktisk er det ofte slik at de største suksessene ikke traff blink på første forsøk heller. Ta Slack som eksempel: Det selskapet startet som et helt annet produkt (et spill som feilet), men teamet ga ikke opp – de pivoterte til kommunikasjon fordi de oppdaget via intern bruk at det var der verdien lå. I dag er Slack en multimilliard-suksess, og det kun fordi gründerne ikke kastet inn håndkleet da første idé (spillet Glitch) floppet.
De så MVP-en (spillet) ikke tok av, lærte av den, og endret kurs raskt. Hadde de gitt opp i 2011 da Glitch ikke slo an, ville verden ikke hatt Slack i dag.
Poenget er: MVP-resultater må tolkes som data, ikke dom. Få brukere kan bety at problemet eller løsningen trenger justering. Kritikk fra de første brukerne er gull – det viser hva som må forbedres. Selv negative resultat (f.eks. "ingen vil ha dette") er bedre enn uvisshet, for nå vet du hvor skoen trykker.
En lean startup-tilnærming tilsier at du enten itererer eller pivoterer basert på det du har lært, i stedet for å gi opp. Det kan være skuffende om hypotesene dine feiler og du tar noen feilskjær, men du må fortsette å lære. Det er alltid sjanser til å oppdage nye muligheter du ikke hadde tenkt på – kanskje betyr det en pivot – men det finner du aldri ut om du trykker på stoppknappen.
Så, når MVP-en din er ute: Sett deg ned og analyser. Hvilke antakelser holdt vann, hvilke gjorde ikke det? Om svaret er at ingen ville betale for tjenesten din, finn ut hvorfor. Var det feil funksjonalitet? Feil målgruppe? Et prisproblem? Bruk innsikten til å gjøre endringer. Kanskje løser du samme problem, men på en litt annen måte. Kanskje oppdager du at problemet var et annet enn du trodde, og pivoterer mot det.
Denne læringsrunden er selve essensen av en MVP – ikke et bevis på at ideen var dårlig, men en guide til hvordan den kan bli bedre. For å lære mer om hvordan bygge videre etter MVP-fasen, les vår guide om hvordan skalere og iterere etter MVP.
Av og til er selvsagt det riktigste å legge ned også. Men da er det ofte fordi du har oppdaget at dette markedet eller problemet virkelig ikke lar seg redde. Men ikke ta den beslutningen i affekt eller utålmodighet.
Tålmodighet og utholdenhet er undervurderte egenskaper i startup-land. Mange MVP-er starter i det små. Rom ble ikke bygget på én dag, ei heller Spotify, Airbnb eller Finn.no. De begynte alle med en liten testversjon og vokste gjennom iterasjon på iterasjon.
Til syvende og sist: Ikke la den første motbakken ta motet fra deg. Bruk MVP-en som det den er ment som: en læringsplattform. Iterer, juster, forbedre – eller pivotér om du ser en bedre mulighet. Men ikke gi opp bare fordi du ikke fikk en "hockey stick"-kurve med én gang. Den kunnskapen du nå har, gjør deg langt bedre rustet til neste steg, enten det blir en versjon 2 av produktet eller en helt ny retning.
🔥 Pro tip: Se på MVP-prosessen som en vitenskapelig tilnærming. Du kom med en hypotese (ideen din), du eksperimenterte (MVP-en) og du fikk data (brukerrespons). Nå justerer du hypotesen og prøver igjen. Dette er den sikreste veien mot suksess – ikke én stor gamble, men mange små læringssteg.
Oppsummering
Å utvikle en MVP er en balansegang. Du skal gjøre akkurat nok til å teste ideen din, uten å kaste bort tid og penger – men samtidig ikke så lite at ingen bryr seg. Underveis lurer det mange fallgruver, men nå kjenner du de vanligste.
- For stort omfang? Hold deg minimal.
- Uklart problem? Definer og valider før du bygger.
- Ingen brukerinvolvering? Snakk med brukerne og lytt kontinuerlig.
- Glemte markedsføringen? Planlegg hvordan du skal nå ut, ikke stol på magi.
- Prioriteringskaos? Finn kjernefunksjonene og si nei til resten inntil videre.
- Feil teknologi? Velg verktøy som passer MVP-stadiet – pålitelig fremfor fancy.
- Droppe testing? Test alltid, det er billigere enn å reparere omdømme.
- Budsjettfeil? Vær realistisk og forsvarlig med pengene.
- Feil folk? Få med erfarne og dedikerte folk fra start.
- Miste motet? Bruk MVP-resultatene som veiviser, ikke som gravstein.
Ved å unngå disse ti feilene øker du sjansen for at MVP-prosjektet ditt kommer i mål på en god måte – i tide, innenfor budsjett, og med et produkt som faktisk resonnerer hos brukerne. Da står du langt sterkere rustet for neste fase: å iterere videre, skalere opp og gjøre idéen din til en suksesshistorie.
Til slutt: Husk at hver eneste suksessfulle startup en gang var en famlende MVP. Forskjellen mellom de som lykkes og de som feiler, er ofte ganske enkelt at de første lærte og justerte, mens de andre ga opp eller gjentok de samme feilene. Nå som du vet om fallgruvene, kan du navigere utenom dem – og det gir deg et solid forsprang.
Lykke til med MVP-en din! 🚀
🚀 Klar for neste steg? Har du en idé og vil unngå disse feilene i praksis? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat om ditt MVP-prosjekt. Vi i MVPEXpert hjelper deg gjerne med å sikre at din MVP blir en suksess – på første forsøk.
Børge Blikeng
AuthorHelping startups build successful MVPs for over 5 years